Jubileumsskriv

Follo og Østfold Elghundklubb 1967–1992 – 25 år.
Jubileumsberetning skrevet av Ole Svae i 1992 da klubben feiret 25 år.

Follo og Østfold Elghundklubb ble stiftet 28/4-1967.
Vil innledningsvis gjengi et sirkulære som ble sendt ut i 1967 i sin helhet.

NORSK ELGHUNDFORBUND

Sirkulære

De fleste interesserte elghundeiere er vel nu bekjent med at der her i landet i 1967 er dannet 4 nye elghundklubber, distriktsklubber. Grunnen til dette er følgende:

Like fra Norsk Elghundklubb ble stiftet i 1899 og frem til 1960-årene har Norsk Elghundklubb samarbeidet med Norsk Kennel Klubb og andre organisasjoner har hele tiden vært det beste, uten noen friksjon.

Norsk Elghundklubb har og vært, kan man nesten si, favorisert innen Kennel-klubben, idet der alltid har vært minst en elghundmann i Norsk Kennel Klubbs styre. Kennelklubbens spesielle interesse for elghunden er også kommet til uttrykk i dens offisielle emblem, hvor der som bekjent er avbildet en elghund.

I de siste år er der imidlertid kommet folk inn i Elghundklubbens styre som har vist at de ikke vil ha samarbeide med Kennelklubben slik som alle de øvrige jakthund- og andre hundeklubber i landet har. Disse folkene fikk ved generalforsamlingen i 1965 flertall for at klubben skulle si opp sin samarbeidsavtale med N.K.K., og klubben skulle si opp sin samarbeidsavtale med N.K.K., til liten glede, men meget bry og ekstrautgifter for medlemmene ved utstillinger og registreringer.

Ved generalforsamlingen i 1966 ble det gjort klart av en gruppe som bestod av de fleste av klubbens eldste medlemmer, tillitsmenn og dommere gjennom mange år, at hvis samarbeidet med Norsk Kennel Klubb ikke ble gjenopptatt, ville det straks bli dannet ny elghundklubb med samarbeide med Norsk Kennel Klubb for øye. Gjennopptagelse av samarbeidet med Kennelkubben ble vedtatt, og det gikk nu et år hvori det nu valgte styre hadde det beste samarbeide med Kennelklubben.

Så ved generalforsamlingen i 1967 fremkom der igjen forslag om å avbryte samarbeidet med Kennelklubben. Det ble igjen sagt ifra at hvis dette ble vedtatt, ville det straks bli dannet ny elghundklubb. Forslaget gikk allikevel gjennom. Nytt styre ble valgt, og overenskomsten med Norsk Kennel Klubb oppsagt. De to gjenværende styremedlemmer, Oscar Svae og Jacob Simensen gikk da ut av styret da de ikke kunne finne basis for samarbeide med de nyvalgte.

Norsk Elghundklubbs avtale med Norsk Kennel Klubb utløper da 31. desember 1967, og klubben ”står fritt” som det ble argementert med før avstemningen. Faktisk er klubben ved dette falt mellom to stoler, og ”friheten” er av ingen verdi.

Som bebudet på generalforsamlingen tok de eldre medlemmer av Norsk Elghundklubb straks opp arbeidet med å danne ny elghundklubb som ville ha samarbeide med Norsk Kennel Klubb og dermed også få internasjonale rettigheter.

Da det lenge har vært ønsket i enkelte distrikter å få lokale elghundklubber slike som der allerede er en av i Trøndelag, og som man har paraleller til i hare og fuglehundklubber landet over, ble der dannet 4 distriktsklubber. En for Osloområdet, en for Follo og Østfold, en for Buskerud, Telemark og Vestfold, og en for Oppland. Disse har i første omgang bare hatt navn bruksprøveklubber, men vil fra nyttår av være vanlige elghundklubber med rett til å avholde både utstillinger og jaktprøver. Klubbene er igjen sluttet sammen til Norges Elghundforbund som har samarbeids-avtale med Norsk Kennel Klubb og som herefter vil fungere som spesialklubb for alle elghundraser.

I hvert land kan bare en spesialklubb for en rase anerkjennes av den internasjonale Kennelorganisasjonen F.C.I.

Inntil 31. desember 1967 har Norsk Elghundklubb hatt denne status. Men når klubben nu har sluttet å samarbeid med Norsk Kennel Klubb er den heller ikke lengre internasjonalt anerkjent som spesialklubb for rasen Norsk Elghund grå og sort.

Der er ikke anledning til åvære personlig medlem av Norges Elghundforbund, da det er klubbene som er medlemmer av Forbundet. Men enhver som er interessert i elghunder kan melde seg inn i en av distriktsklubbene, den som måtte passe ham best. Kontingenten i disse er kr 25,- årlig.

Klubbene ivaretar medlemmenes interesser overfor Norsk Kennel Klubb gjennom Norges Elghundforbund, og klubbens medlemmer har da alle rettigheter som Norsk Kennel Klubbs medlemmer har ved utstillinger, prøver og registreringer.

”For å kunne besvare henvendelser fra hvalpekjøpere, vil forbundet gjerne ha melding om hvalpekull etter høyt premierte foreldre. Send melding til formannen: Olav Campbell, Nyquistveien 23, Nordstrandhøgda”.

De forskjellige klubbers adresser er:

Osloområdets Elghundklubb
formann Erik Enberg, Årrudveien 4, Oslo 5, Postgiro 203927

Buskerud, Telemark og Vestfold Elghundklubb
formann Jacob Simensen, Boks 49, Kongsberg

Oppland Elghundklubb
formann Kristian Svae, Vingrom.

Follo og Østfold Elghundklubb, Postgiro 306065 Vestby
formann Arne Furuseth, Svindal pr. Moss.

Som det vil fremgå av forannevnte sirkulære ville vi ikke stå utenfor et samarbeide med Norsk Kennel Klubb (NKK). En kunne i så fall ikke delta på NKK’s utstillinger eller svenske og finske arrangement.

Noen av de som ivret mest for brudd, deltok allikevel mot å betale dobbelt avgift.

Det ble som nevnt startet 4 klubber og det kom 3 til i 1968. Senere er det kommet ytterlige nye klubber, og i dag er det 17 lokalklubber fordelt over hele landet, unntatt vestlandet.

På stiftelsesmøte 26/4-67 var det mødt fram 16 stk og disse var:
Torolf Raanaas, Oscar Svae, Ingebrigt Lødøen, Arne Furuseth, Håkon Svae, John Nilsen, Johannes
Bjerke, Øivind Veker, Ole Kasbo, Rolf Siljeholt, Even Riiser, Asbjørn Mjærum, Hans Næss, Ole Svae,
Enok Aanerød, Oluf Skofteby og/eller Eivind Kirkeng.
Det første styret ble bestående av Arne Furuseth, formann. Ole Svae, sekretær og kasserer og
styremedlemmene Ole Kasbo, Toralf Raanaas, Asbjørn Mjærum og Oluf Skofteby.

I interimsåret het klubben ”Follo og Østfold bruksprøveklubb for elghunder”.

Klubbens formålpragraf lød slik:

”Klubbens formål er innen sitt distrikt å søke fremmet interesse for elghunder. Arbeide for riktig behandling av hunder, samt spredning av opplysning om hundeeiers plikter og ansvar.

Formålet søkes fremmet ved:

– å skaffe best mulig skikkede hunder til distriktet

– å arrangere godkjente prøver for løs- og bandhunder

– å være med på å fremme det kynologiske arbeide ved å følge de retningslinjer som

gis av de samarbeidende klubber”.

Første post på det første styremøte var naturlig nok økonomien. Og der var mange forslag. Basar – utloddning – skyting – unghundfremvisning m.m.

Og det første arrangementet klubben sto for var skyting på Grorud skytterbane i Såner. Det ble skutt mot løpende elg, figurer og vanlig skive. Og deltagelsen var meget god, så dette var en bra start. (Har ikke kommet over regnskapsbok eller materiell som viser regnskapene for de første årene).

Neste arrangement var jaktprøver, som gikk over 2 dager. Her deltok 7 løshunder og 4 bandhunder. Beste hunder ble: Heidi til Ole Kasbo som løshund og Konny til Arne Furuseth, som bandhund. Begge fikk 1. pr., sammen med 2 andre. 2 hunder fikk 2.pr. og 3 fikk 3.pr. Klubben stilte med 10 dommere, som dømte på dispensasjon fra Norsk Kennel Klubb, og disse ble autorisert året etter.

Jaktprøver har vært holt hvert år siden, med varierende deltagelse.

Året 1968 ble et aktivt år. Fra 1/1 ble klubben hetende som i dag Follo & Østfold Elghundklubb. Norsk Elghundklubb, som vi brøt med, hadde samarbeidsavtale med Norsk Kennel Klubb fram til 31/12-67. Vi kunne derfor det første året ikke kalle oss elghundklubb, men bruksprøveklubb, og derfor ikke holde utstilling det første året.
I april 1968 ble den første unghundfremvisningen holdt, i samarbeide med Østfold Harehundklubb, et samarbeid vi hadde noen år når det gjaldt unghundfremvisning. På denne fremvisningen deltok 17 elghunder.

19. mai ble set sammen med Østfold Harehundklubb holdt utstilling i Nesparken i Moss. Her var avtalen at vi skulle ha inntektene av elghundene, Harehundklubben av harehunder og så skulle vi dele inntektene fuglehundene. Utgiftene skulle også fordeles som inntektene. Det deltok 49 elghunder, 72 harehunder og 38 fuglehunder.

I september ble det holdt skyting på Grorud, over 2 dager. Denne gang deltok hele 72 skyttere.

Jaktprøvene ble holdt i oktober med 6 bandhunder og 2 løshunder.

I november holdt vi utstilling alene på Momarken med hele 56 elghunder. Her fikk 31 hunder 1. premie. I katalogen hadde vi også fått tak i en del annonsører. Hør bare på disse:

”Se ikke ut som en Chow Chow! Gå til frisør Ingar Christiansen.”

Og denne:

”Er du ikke enig i dommerens avgjørelse? Kom til oss og vi skaffer deg briller, og du får et annet syn på saken.” Evensen & Rønning, Ur og Optikk.

Noen få kroner ble det jo av dette også. Så økonomien ble virkelig styrket dette året.

Det var et stort register vi spilte på når det gjaldt økonomien. Vi leide basarbu med tombola. Det ble holdt utlodning, ja det ble også arrangert Bingo. Ja, vi hadde også en publikumsbedømmelse på utstilling, hvor publikum selv kunne bedømme hunder.

I 1968 ble for øvrig den første landskamp mellom Sverige, Finland og Norge holdt. Den gikk i Hof i Vestfold i 50 cm med nysnø. Her deltok for øvrig Arne Furuseth med Tass. Dommere fra vår klubb deltok også. Ja, dette hadde det ikke blitt noe av hadde vi stått utenfor samarbeidet med NKK.

I 1969 ble det tatt kontakt med Bergslagen Älghundklubb om klubbkamp, og som gikk i slutten av oktober. En kamp for øvrig Bergslagen vant. Dette samarbeidet med svenskene var meget nyttig og fruktbart. Både når det gjaldt å lære svenskene hvordan den norske elghunden skulle være standardmessig og minst ved utforming av jaktprøveregler. I jaktprøvereglene la vår formann, Arne Furuseth ned mye arbeide. For ved klubbkampene var det viktig at reglene var noenlunde like, da det de første årene ble brukt dommere fra begge klubber.

I 1971 fikk vi vårt første tidsskrift ”Elghundnytt”, som kom ut tre ganger i året.

Jaktprøvene gikk de første årene bare som 2 dagers prøver, men fra 1972 ble det utformet regler for separatprøver. En prøveform som er brukt fram til i dag.

Høsten 1976 var krefter i gang for å prøve å få samlet de to elghundklubber til en. Det var tautrekning på alle kanter, det ble gitt og tatt. Men fra 1978 var sammenslutningen et faktum og Norges Elghundklubbers forbund ble stiftet, med 11 områdeklubber. Senere er 6 klubber kommet til. Samtidig ble tidsskriftet ”Elghundnytt” forandret til ”Elghunden”.

På årsmøte i 1988 ble det vedtatt at klubbens aktivitetsområde skulle presiseres bedre. Den ble vedtatt å være: Follokommunene, Oppegård, Nesodden, Frogn, Ski, Ås, Vestby og Enebakk og grensen på østsiden av Øyeren mellom Akershus og Østfold. Det ble vedtatt at det er fritt hvor man vil være medlem, men utenfor denne grense er en ikke valgbar til styrer eller representasjonsoppdrag.

Av aktiviteter de første årene ble det også holdt medlemsmøter. Til disse var det dårlig oppslutning. Det skylles vel at programmet var for dårlig. Det var ikke så mange som bare ville feste. Så i 80-årene tror jeg ikke det ble holdt ett eneste medlemsmøte.

Men i 1990 og 1991 ble det holdt møter i Halden, da fikk vi høre at denne delen av fylket var vårt mørke fastland. Ved disse møtene ble det tatt opp aktuelle temaer og oppslutningen var stor, og medlemsmassen økte.

I vår klubb har det i disse 25 år vært en god tone og et meget godt samhold i klubben uten like. Vi har nok vært uenige om en del ting og hatt harde diskusjoner, men er blitt enige og ferdige med det. Jeg nevnte det flere ganger når vi reiste hjem fra årsmøter i forbundet at vi ikke viste hvor godt vi hadde det i vår klubb. På årsmøte kom det fram at det var stor uenighet innen klubbene. Og etter sammenslutningen er ikke dette blitt noe bedre i de andre klubbene.

Nevnes bør også at klubben har hatt to formenn i forbundet. Det var Arne Furuseth i 1976-77 og Arne Toverud fra 1980 til 1985.

Ellers har klubben drevet opplæring og kursing av jaktprøvedommere. Nå som det blir innført regler for sporhunder har våre dommere vært på kurs og vi vil få en travel tid fremover på dette området. Fra i år er vi 24 prøvedommere, men noen av oss begynner å dra på årene.

Dette er i grove trekk hva vår klubb har drevet med, kanskje noe springende. Jeg har ikke villet gjenta alle utstillinger og jaktprøver for hvert år. Men jeg har laget en statistikk på de forskjellige aktiviteter, samt medlemsmassen for hvert 5. år og hva kontigenten har vært gjennom 25 år.

Klubben har pr i dag ett æresmedlem, Ole Svae.

Vil til slutt ta med noen episoder fra noen jaktprøver.

Svenskene var oss overlegne de første årene på klubbkampene. De hadde jo et mye større materiell av 1. premie hunder. Men vi kom snart etter og tok opp kampen. Så i dag er det stort sett flaks og dagsform som gjør utslaget.

Da finnene kom med i 1985 stilte de med tre hunder som skulle delta i det finske mesterskapet og trodde de var suverene, men våre hunder satte de på plass og vi vant kampen.

Et eksempel på hvor godt hundemateriell vi har vil jeg nevne en episode fra klubbkampen i Finland i 1987.

Vår beste hund hadde vært i skogen og gjort sine saker bra. Men det var et moment den skulle noe mer i. men hunden ble borte fra prøvegruppen og til hovedkvarteret ble det ringt om at det var kommet inn en hund til en plass. Dit ble det sendt en bil, men der var det ingen hund. Men en halv time senere kommer hunden til hovedkvarteret, hvor dørene stod oppe og melde seg for hoveddommer 4-5 km fra der den sist var sett og på veier den aldri hadde gått. Hunden er blitt nordisk jaktchampion etter denne turen.

Nevnes må også at vi de siste tre år har hatt en utflukt til Hulltjern i Rødnes ved St.Hans tider. I og ved en hytte Arne Jaavall disponerte. Dette ser det ut til at det ikke blir mer av, men er det noen som vet om andre steder hvor vi kunne samles til grillkos en sommerkveld er styret takknemlig. For her har det vært hyggelig, og mange historier er blitt servert.

Ole Svae

Følgende har vært formenn i klubben (fram til 1991 da dette jubileumsskrivet ble laget):

Arne Furuseth	1967 – 1976	10 år
Arne Toverud	1977 – 1986	10 år
Knut Herland	1987 – 1989	3 år
Ole Svae	1990 – 1991	2 år

 

Etter 1991 har vi hatt følgende ledere:

Arne Toverud	1991
Oddvar Andersrød	1992 – 1995
Arne Olsen	1996 – 1998
Johan Stokkeland	1999 – 2002
Rune Engen	2003 –

Disse har vært i styret i løpet av 25 år:

Arne Furuseth	1967-1979	12 år
Ole Kasbo	1967-1979	12 år
Toralf Raanaas	1967-1969	2 år
Asbjørn Mjærum	1967-1969	2 år
Ole Svae	1967-1979-1989	15 år
Oluf Skofteby	1967-1975	8 år
Eivind Kirkeng	1969-1977	8 år
Erling Nærby	1969-1975/1979-85	11 år
Bjørn Amundsen	1974-1979	5 år
Else Riiser	1975-1978	3 år
Arne Toverud	1977-1986/1988-	13 år
Iver Halvorsrud	1979-1981	2 år
Kåre Harlem	1979-1983	4 år
Arne Olsen	1979-1984/1991-	6 år
Knut Herland	1981-1988	7 år
Reidar Hestad	1983-1991	8 år
Ludvig Holtet	1984-1988	4 år
Tormod Jaavall	1985-1989	4 år
Per Hellgren	1986-1989	3 år
Kristian Amundrød	1988-	4 år
Arne Jaavall	1989-1991	2 år
Oddvar Andersrød	1991-	1 år

 

Medlemskontingent:		Medlemstall:
1967	Kr  25,-	1967	30 stk
1969	”     30,-	1972	114   ”
1974	”     40,-	1977	145   ”
1978	”     60,-	1987	171   ”
1980	”     80,-	1992	215   ”
1981	”   100,-
1989	”   125,-